Fragmenter av et liv

Ludvig Skramstad var en norsk maler, f. i Hamar 30. desember 1855, d. i München 26. desember 1912. Sønn av malermester Andreas Skramstad og Karen Larsdatter. Ludvigs søsken var Amalie, Karoline, Oline Mathilde, Carl Albert, Adolf Hedevard, Olga Marie, Ingvald Martin, Ole, Hartvig og Helga.

Gift i Kristiania i 1884 med Aurora Marie Adelheid Guidotti (1855-88). Etter hennes død giftet han seg i Kristiania i 1889 med hennes søster, Vincentia Sofie Emma Guidotti (1852-1944).

 

Ludvig Skramstad: Utdannelse

Han gikk på Den kgl. Tegneskole høsten 1870.
På Morten Müllers og Knud Bergsliens malerskole 1871-74 (friplass). Se tegning fra denne tiden.
Elev av Sophus Jacobsen, Düsseldorf høsten 1874 til høsten 1875.

 

Ludvig Skramstad: Stipender

Schäffers legat 1876 og 78
Statens reisestip. 1884-86
Ifølge Skramstad var summene for disse stipendene som følger: 200 kr, 2x400 kr, 2x1500 kr.

 

Ludvig Skramstad: Studiereiser

Gudbrandsdalen 1874 og 75
Sogn og Hardanger 1876
Hallingdal 1877
Paris og London 1878

 

Ludvig Skramstad: Utenlandsopphold

Düsseldorf 1874-75
München 1885-86

 

Ludvig Skramstad: Bosteder

Hamar 1875-78
Drøbak 1886-1902
München 1902-12

 

Ludvig Skramstad: Liv og virksomhet

(Norsk Kunstnerleksikon)

Etter endt utdannelse stilte Skramstad for første gang ut i Chra. Kunstforening i 1875. De følgende år tilbrakte han dels i Hamar og dels i Kristiania, hvor han med sitt aktive og engasjerte vesen spilte en sentral rolle i kunstnermiljøet i første halvdel av 1880-årene. Sammen med Erik Werenskiold ledet han blant annet aksjonen mot Kunstforeningen i 1881.
I 80-årene hadde han atelier i «Pultosten».
Skramstads tidligste arbeider er malt med stor friskhet og vitner om en skarp naturiakttaker. En rekke tegninger og akvareller fra hans studiereiser i Norge i slutten av 1870-årene og i begynnelsen av 80-årene viser godt hva Skramstad opprinnelig sto for. Tidlig utviklet han forkjærlighet for motiver fra østlandsskogene, ofte i tåke og med stille vannspeil. Vintermotiver inntok også tidlig en stor plass i hans produksjon, og fra den tid han var bosatt i Drøbak skriver seg en rekke motiver fra Kristianiafjorden.
Skramstad viste ganske raskt anlegg for større dekorative komposisjoner, men hans eneste oppdrag av denne art var de veggfelt han malte til hagestuen på Fritzøehus (1885), med motiver fra godsets skogeiendommen.
Skramstad var ikke med på den generelle utviklingen innen det naturalistiske maleri i Norge, og hans landskapsbilder forble preget av de inntrykk han hadde mottat i Düsseldorf.
Allerede etter hans hjemkomst fra München i 1886 hadde kritikken mot hans maleri begynt å gjøre seg gjeldende. Chr. Krohg kritiserte hans utvikling alt i 1887 og Thiis skrev i 1904 at han hadde kastet bort sitt rike talent og havnet i en rutineproduksjon som var ganske «ensformig og samvittighetsløs». Skramstads landskapsmalerier ble imidlertid fort populære hos publikum.
I 1902 forlot han Norge for godt. Han arbeidet deretter rent forretningsmessig for det tyske kunsthandlermarked, og sluttet å stille ut. Til tross for en enorm produksjon av landskapsbilder, er enkelte av hans beste bilder, også fra de senere år, fine og vare naturskildringer. Han behersket elegant toner og nyanser og var en dreven tekniker. Skramstad utførte også noen få grafiske arbeider.

 

Ludvig Skramstad: Utstillinger

Separatutst.: Kbh. feb. 1906 (auksjonsutst.).
Kollektivutst.: Høstutst. 1884-85, 1889; Chra. Kunstfor. 1875; Verdensutstillingen i Paris 1878 og 1889; Nordisk utstilling København 1883 og 1888; Kunstnerforeningens vårutstilling 1887, Blomqvist 1913; vårutstillingen Chra. Kunstfor. 1915; Høstutst. gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus 1932.

 

Ludvig Skramstad: Offentlige arbeider

 

Ludvig Skramstad: Illustrasjonsarbeider etc.

 

Ludvig Skramstad: Verv

Verv ved de Nordiske utst., Kbh. 1883 og 1888.

 

 

 

Send meg gjerne tilbakemeldinger!

www.ludvigskramstad.no er utviklet av Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no